En høsttur på fjellet
Klikk på bilde for å se en større versjon.
Bilde åpnes i et nytt vindu.
På vei oppover mot
Samsjøen
Høsten er som skapt for rolige fjellturer på terrengsykkelen. Gode klær, sekk og stille fjellveier. Kan man ha det bedre?
Etter en lang sesong der mange av oss kanskje har kjørt mange ritt, trent regelmessig og jobbet målrettet mot nye høyder (vel...), er det ingenting som en høst der ambisjonsnivå og resultater får være i fred. De fleste av oss er så heldige å ha et fantastisk landskap og terreng i akseptabel nærhet, og med terrengsykkelen kan man få med seg store områder på en dagstur.
Terrengsyklene blir jo primært brukt til terrengsykling på stier, med røtter og steiner som favorittunderlag. Kanskje blir dette fokusert for mye? Fjellsykling er jo et enda større bruksområde for disse syklene, og selv må jeg innrømme at fjellsykling tilhører mine favoritter hva sykkelopplevelse angår.
Høsten er ikke bare en tid uten jakt på prestasjoner og resultater. Ingen tid på året er naturen vakrere, og aldri smaker en lang tur ut i frisk, kjølig luft bedre. Med sekk på ryggen, noen skiver brød, kamera og litt ekstra klær ligger alt til rette for en fantastisk tur der vi kan få litt valuta for all nedlagt trening på en annen måte enn gjennom rittresultater, snittpuls og syreopptak.
Denne høsten har det blitt noen turer, og det vil helt sikkert bli flere. Et eksempel på en fin høsttur kan jo være siste helgs tur til Samsjøen i Melhus kommune like sør for Trondheim.
En fantastisk tur fra Lundamo (44 moh.) oppover dalføret på svingete grusvei til selve Samsjøen (520 moh.). Derfra videre over fjellet (750 moh.) og ned til Singsås i Gauldalen (180 moh.) og tilbake til Lundamo via små grusveier i Gauldalen.
På vår tur lå temperaturen farlig nær frysepunktet, men oppoverbakkene og gode klær holdt kroppstemperaturen på rett side av 37 grader.
Likevel - man skal være oppmerksom på isdannelse på veien, og som på denne turen også viste varierer underlaget fra tørr grusvei til bløt (smeltet) sølete vei. Innimellom (i skyggepartiene) kan det til og med være ren is på veien. Vi synes jo det er for ille å sykle på piggdekk allerede nå, og foretrekker heller å sykle på riktig side av sikkerhetsmarginene. Det er jo ingen konkurranse nå.
Endelig oppe ved Samsjøen.
Kaldt og friskt, men herlig!
Oppe ved Samsjøen var vinden sterk og frisk, og det skulle ikke lange stoppen til før det ble kaldt. Her gjeldt det å holde koken!
Likevel - man bare må ta seg tid til å ta en stopp. Ikke bare for å spise, men også for å nyte utsikten. Herlig og fantastisk!
Veien fra Samsjøen og over fjellet før nedkjøringen til Singsås viste seg å være tøffere enn antatt. Grov grus, bratte bakker og ikke minst kraftig motvind gjorde sitt til at pulsen gikk litt høyere enn tenkt. Det er jo viktig å kjøre disse turene i en rolig puls, ikke bare for å holde en "turprofil", men også fordi man da ikke bruker opp kreftene for søndagens tur, he-he.
Vel oppe på toppen åpenbarte Gauldalen seg langt der nede og veien pekte endelig nedover igjen. På grunn av motvinden ble det likevel ingen enkel rulling nedover. Fullt tråkk og riktig morsomt etter hvert som veien ble brattere og mer svingete jo lengre ned vi kom.
Endelig går veien nedover mot Gauldalen!
Vel nede i Gauldalen er det vel ikke så mye å skrive om. Asfalt et par mil til Støren er vel ikke akkurat det morsomste, men heldigvis kunne vi ta noen små grusveier på vestsiden av dalen ned til Lundamo igjen.
Endelig går veien nedover
mot Gauldalen!
Alt i alt en herlig tur som kan anbefales for alle som har muligheten til det, og etter min mening et godt eksempel på en typisk terrengsykkeltur som høsten kan by på.
Tilbake til turoversikten